Et marked i Vietnam gjenvinner e-avfall som ellers ville havnet på dynga

Dam Chan Nguyen redder døde og døende datamaskiner.

Da han for rundt 20 år siden først begynte å jobbe på Nhat Tao-markedet, det største uoffisielle gjenvinningsmarkedet i Ho Chi Minh, berget han vanligvis datamaskiner med store skjermer og tunge prosessorer. Nå jobber han mest med bærbare datamaskiner og en og annen MacBook.

Men hovedoppgaven i arbeidet hans har ikke endret seg: Ingenting skal gå til spille. Det som kan fikses, blir fikset. Det som kan berges, blir gjenbrukt andre steder. Det som er igjen, selges som skrot.

– Vi bruker alt vi kan, sier han.

Mer e-avfall enn noensinne

Butikken han jobber i, er en av mange på markedet som sprer seg over flere gater fylt av prutende kunder. De fleste av reparasjonsverkstedene er enkeltrom proppet med kastede elektroniske enheter eller e-avfall, med bord plassert utenfor.

Arbeiderne, mange av dem tilflyttere fra andre steder i Vietnam, reparerer eller berger gjenstander som bærbare datamaskiner, mobiltelefoner med slitasjeskader, kameralinser, fjernkontroller til TV, eller til og med hele klimaanlegg.

Andre butikker selger splitter ny elektronikk ved siden av de gamle, gjenvinnende varene.

Markedet er symbolsk i en verden som produserer mer e-avfall enn noensinne – 62 millioner tonn i 2022. Tallet anslås å øke til 82 millioner tonn innen 2030, ifølge en rapport fra FN-organet UNITAR. Asiatiske land står for omtrent halvparten av avfallet.

– Vi lager for tiden e-avfall i en hastighet vi ikke har sett maken til før, sier Garam Bel, sjef ved UNITAR.

Ressurser går tapt

Hvordan avfallet blir håndtert, er viktig. Det fyller opp søppelfyllinger i et alarmerende tempo og farlige kjemikalier som bly lekker ut i miljøet og kan være helseskadelig for mennesker.

At avfallet bare kastes, betyr også at utvinnbare ressurser går tapt – tapet anslås til 676 milliarder kroner i 2022, ifølge FN-rapporten.

Og søppelhaugene vokser fem ganger fortere enn gjenvinningshaugene. Mindre enn en firedel av e-avfallet ble innsamlet og gjenvunnet på riktig måte i 2022. Deler av resten havner i hendene på uoffisielle avfallsarbeidere, slik som Nguyen, i forskjellige deler av verden.

Det er særlig tilfellet i land i Sørøst-Asia, ifølge FN, der e-avfall ikke samles inn eller gjenvinnes.

Krevende arbeid

44 år gamle Nguyen er en av tre ansatte i butikken. Hans lange fartstid i bransjen har ført til en god tone med stamkunder, blant annet noen andre reparasjonssteder som er avhengige av ham for å gjøre vanskelige jobber.

Det er krevende å hele tiden følge med på trender og ny teknologi, så han lærer hele tiden via venner og internett.

Arbeidsdagene hans er på 11 timer, og han tjener litt over 5000 kroner i måneden – omtrent to og en halv ganger minstelønnen i Vietnams største og dyreste by. Det er krevende arbeid, og han har ingen helse- eller pensjonsordning.

Nguyen sier helsen hans er ok, men han bekymrer seg for de potensielt farlige kjemikaliene i elektronikken han demonterer uten verneutstyr. Den stigende varmen i Ho Chi Minh plager ham også, spesielt om sommeren da butikken føles som en ovn.

– Å sitte her kan føles drepende. Jeg må bare holde ut. Jeg må jobbe for å tjene til livets opphold, sier han.

Oppfordrer til samarbeid

I motsetning til renovasjonsarbeidere med formell ansettelse, er det ikke et problem for Nguyen og andre som ham å få tak i nok avfall til å gjøre gjenvinningen kostnadseffektiv. De har et etablert nettverk for å anskaffe kastet elektronikk.

– Vi henter brukte varer fra hvor som helst – alle som selger, kjøper jeg fra, sier Nguyen.

Renovasjonsselskaper burde prøve å jobbe med slike som Nguyen, mener Garam Bel fra UNITAR. Det kan sikre selskapene tilgang til mer avfall uten å ødelegge for livsgrunnlaget til arbeiderne som jobber for seg selv.

Det kan også ha andre fordeler, som at de som jobber for seg selv får redusert helserisikoene, og at de ikke plukker de mest verdifulle delene fra avfallet for så å dumpe resten.

Helserisiko

Renovasjonsselskapene har vanligvis tillatelser til å kunne demontere og gjenvinne elektronikk ved hjelp av maskiner. De tar også flere forholdsregler for helserisikoen ved e-avfall, som kan inneholde giftstoffer.

For eksempel kan prosesser som å smelte brikker for å gjenvinne kobber utsette mennesker for det svært giftige kjemikaliet dioksin, som knyttes til fødselsskader og kreft ved mye eksponering. Noen typer elektronikk inneholder også kvikksølv.

Det er mulig å hente ut flere nøkkelmineraler fra elektronikk, men bare 1 prosent av etterspørselen etter 17 av disse mineralene dekkes gjennom gjenvinning, ifølge rapporten fra FN.

– Det fins ikke tall på hvor mye av disse mineralene som gjenvinnes på siden, sier Bel.

– Perfekt

Samarbeid mellom renovasjonsselskaper og gjenvinnere som jobber for seg selv, er forsøkt enkelte steder.

I Indias hovedstad New Delhi har et selskap bygget et samarbeidsrom der gjenvinnere som Nguyen kan demontere e-avfall, noe som gjør det sikrere og mer kostnadseffektivt.

Det gjør det også lettere for selskapene å kjøpe de bergede materialene i en skala de ellers ikke ville hatt mulighet til.

Vietnam er et av få land i regionen som har et lovverk for håndtering av e-avfall. Målet er at 70 prosent av e-avfallet skal samles inn og behandles innen 2025, og myndighetene har forsøkt å integrere de som gjenvinner for seg selv i de formelle systemene.

Nguyen sier at et samarbeid ville vært gunstig for arbeidere som ham.

– Hvis vi kunne formalisert arbeidet vårt, så hadde det vært perfekt, sier han.